UFF er klar på at denne eksporten ikke er med på å utkonkurrere Afrikas egen tekstilindustri.
Dette underbygges blant annet av Nordisk ministerråd som i 2016 laget en rapport om eksport av brukte klær fra de nordiske landene: “Export of Nordic Used Textiles – Fate, benefits and impact”. I denne rapporten kommer det frem mange gode fordeler både for de som eksporterer disse tekstilene, og for de som importerer dem.

Eksporten av brukte nordiske tekstiler er et viktig redskap for fattigdomsbekjempelse i utviklingsland og foregår til nøye utvalgte destinasjoner der den er velkommen og kontrollert.
Eksporten anslås å skape ca. 9000 heltidsjobber i formelle sektorer i mottakerlandene: 1500 innen sortering, 2000 i grossist og 5500 i detaljhandel. Sysselsetting i uformell sektor i utviklingsland kan være enda høyere. De 12 000 tonn nordiske tekstiler som eksporteres til det afrikanske kontinentet alene hvert år, anslås å bringe en inntekt til mer enn 10 000 markedsselgere og deres familier.

Sosiale fordeler
I mange av de fattigste Afrikanske landsbyene er det ikke mulig å få tak i lokalproduserte klær, eller så har ikke mange disse menneskene råd til å kjøpe nytt tøy.
Ikke alle afrikanske land har en lokal klesproduksjon som tilfredsstiller befolkningens behov, enten fordi klesproduksjon ikke eksisterer i det hele tatt, fordi klesproduksjon eksisterer, men produktene er for dyre for lokalbefolkningen, eller fordi produksjonen er målrettet eksport. Ved å kunne tilby brukte tekstiler i god kvalitet fra Norden og Europa til en pris de har råd til, fyller dette et grunnleggende behov for de fattigste.

Afrika hadde en gang en stor tekstilindustri som nådde bunnen sent på 1990-tallet og tidlig 2000-tallet. Hovedårsaken til den ytterligere store nedgangen i tekstilindustrien i Afrika i de siste årene har vært, og er en flom av billige tekstiler importert fra Asia. Landene i Afrika har ikke vært i stand til å konkurrere mot billig produksjon i Asia ettersom handelshindringer ble gradvis løst opp i løpet sent på 1990-tallet og tidlig på 2000-tallet. Masseproduserte tekstiler fra Asia er derfor en langt større trussel enn de mengder av brukt tøy og tekstiler som kommer inn til Afrika fra Norden.

Miljømessige fordeler
Ifølge UNCTAD (UN Conference on Trade and Development) slipper klesindustrien ut et større drivhusgass-volum enn all flytrafikk og sjøfart i verden. Produksjonen av nye tekstiler i dag utgjør 8% av verdens klimagassutslipp, og krever enorme mengder vann og miljøfarlige kjemikalier. Gjenbruk og resirkulering av de eksporterte tekstilene kun fra Norden, kan føre til en årlig nettobesparelse på rundt 190 000 tonn CO2 ekvivalenter av klimagasser og sparer 70 millioner kubikkmeter vannbruk ved å motvirke produksjonen av nye tekstiler.

Myten om at store mengder av det brukte tøyet og de brukte tekstilene som sendes til Afrika fra Europa og Norden i virkeligheten er tekstilavfall, må avlives. Ikke resirkulerbart tekstilavfall og ikke gjenbrukbare tekstiler fjernes i sorteringsanlegg før eksport fra EU til Afrika. Dette gjelder selvfølgelig også alt tøy og tekstiler som kommer fra UFFs innsamlingscontainere.

Når de brukte klærne som blir kjøpt på markedene i Afrika blir utslitt av sine nye eiere, blir selvsagt dette en gang til tekstilavfall. Nesten alle tekstiler blir en gang til avfall ettersom det per i dag ikke finnes en god metode for å resikulere tekstiler på en industriell skala. Skal man ta alt i betraktning, er det en miljømessig fordel at dette avfallet er av tekstiler som har hatt lang levetid med to eller flere eiere på veien, og ikke nyproduserte tekstiler fra Asia som ellers ville vært alternativet for mange av disse menneskene.

At vi Norden har mulighet til å eksportere våre brukte tekstiler til andre land er en stor seier for miljøet ettersom denne praksisen gir oss muligheten til å få optimal utnyttelse av de brukte tekstilene. I Norge anskaffer vi oss så mange nye klær at gjenbruksmarkedet ennå ikke kan absorbere den mengden og selge dette innenfor våre egne grenser.