Vis nyheter fra:

Det å bli diagnostisert med en alvorlig sykdom kan ha vesentlig og umiddelbar effekt på en person. Mange mennesker går gjennom stadier av sinne og fornektelse før de godtar virkningene en slik tilstand har på livet deres, selv om sykdommen kan kontrolleres fullstendig. Denne vanskelige overgangen kan gjøres enda tøffere hvis fordommer eller negative stereotyper er tilknyttet sykdommen.

Forestill deg at du er en gravid kvinne, og mens du gjennomgår noen rutineundersøkelser finner du ut at du er HIV-positiv. Hvis partneren din er sammen med deg når du finner det ut, har du i det minste noe støtte. Dere kan diskutere om han også skal testes (hvis han ikke allerede er testet), dere kan gjøre overgangen sammen og sammen bestemme hvordan dere kan støtte hverandre mens dere blir vandt til ideen, og også avgjøre om dere vil dele informasjonen med ytterligere familie og venner.

Hvis du imidlertid er alene, er det ikke alltid lett å dele diagnosen din med partneren. Avhengig av kulturelle normer, din familie og samfunnets innstilling ovenfor HIV og AIDS og tradisjonelle maktstrukturer i forholdet ditt, kan du bestemme deg for å ikke dele nyheten med han i det hele tatt, av frykt for hvordan han vil reagere. Selv om det er forståelig, har denne avgjørelsen alvorlige konsekvenser for både din egen og barnets helse. Det kan påvirke tilgangen til medisiner for deg selv og svangerskapsomsorg for barnet ditt samt rådgivningstjenester som vil gi deg informasjon om HIV og hvordan hindre å spre det videre til barnet ditt når han eller hun blir født.

Hvis vi ser på det på denne måten, begynner vi å forstå hvor viktig farens rolle kan være når det gjelder å holde både mor og barn friske.
Elizabeth Tafira vet personlig hvor vanskelig det kan være å venne seg til å få diagnosen HIV-positiv, og den viktige rollen mannen har spilt i denne prosessen. Elizabeth fant ut at hun var HIV-positiv da hun var gravid med sitt tredje barn. Hun er en del av HOPE Bindura, som drives av UFFs partner i landet, DAPP Zimbabwe. I programmet oppmuntres folk til å delta i støtteøkter og danne trioer – en personlig støttegruppe med to andre personer – når de tester positivt for HIV.

Elizabeth forklarer at etter støtteøktene «følte jeg at jeg måtte være åpen om diagnosen min med lokalsamfunnet. Dette var starten av visse problemer,» sier hun. «Venner og familie begynte å overse meg. Noen personer i lokalsamfunnet begynte å stigmatisere meg. Jeg var svært ensom.»
Mannen hennes ble oppsøkt av et medlem av Padare, et mannlig forum for likestilling, som oppfordret han til aktivt å støtte sin gravide kone. Elizabeth forteller oss at de hjalp hennes mann, og også henne.

«Jeg fikk den støtten jeg behøvde fra mannen min [pga.] Padare. Vi kan nå diskutere alle utfordringer vi støter på angående HIV sammen. Vi har en trio med vår HOPE-offiser Artwell Shanga for å påse at vi har det greit og tar medisinen vår.»
Jentebabyen hennes er nå et lykkelig, friskt lite barn. Og har ikke HIV. Elizabeth håper at flere kvinner får den samme støtten som hun har fått av sin mann. «Jeg håper at menn blir involvert på en meningsfull måte i lokalsamfunnet, på samme måte som min mann, slik at alle gravide kvinner støttes av sine partnere. Det finnes noen tradisjonelle barrierer, men vi kan bekjempe dem hvis vi holder sammen».