Høsten 2019 fikk PlanMiljø (DK) og Østfoldforskning (NO) i oppdrag av Miljødirektoratet å gjennomføre en studie for å blant annet kartlegge mengden av nye tekstiler som innkjøpes årlig av private husholdninger og andre aktører, og hva som skjer med disse tekstilene når kjøperen avhender dem, samt identifisere utfordringene for gjenvinning av norsk tekstilavfall. Dette for å komme opp med politikkutforming for å takle disse utfordringene.

Det reviderte EU-rammedirektivet for avfall fra 2018 inkluderer et krav om separat innsamling av tekstiler i medlemslandene innen 1. januar 2025.. Å ha informasjon og kunnskap om hva som skjer med brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge og hvorfor, er et viktig første skritt mot en norsk implementering.

Halvparten av tekstilene kastes i restavfallet.

Hvert år forbruker vi i gjennomsnitt 15 kg klær og hjemmetekstiler per person, som til sammen blir 80.000 tonn. Klær står for 77% av disse tekstilene.
Undersøkelsen fra Østfoldforskning/PlanMiljø viser at halvparten av tekstiler fra husholdninger ender opp i restavfallet. Selv om anslaget er noe usikkert, regnes det at 31500 tonn tekstiler som ikke havner i tekstilcontainere forbrennes årlig. Dette er en stor sløsing av produkter og materialer ettersom en god del av disse er klær og tekstiler som kunne bli gjenbrukt.

Til tross for at halvparten av tekstilene kastes i restavfallet, har mengden innsamlede tekstiler økt drastisk de siste årene. Fra 2011 til 2018 ble det rapportert en økning på 50%. Det betyr at folk generelt er blitt mer bevisste på hvordan de skal håndtere sine brukte tekstiler, og innsamlerne er blitt mer aktive, men vi er fremdeles ikke helt i mål. Som tekstilinnsamlingaktører ønsker vi at alle brukbare klær, sko og tekstiler skal leveres til gjenbruk, men på grunn av en synkende kvalitet på tekstilene og økende mengder tekstilavfall blir det vanskelig å møte markedet med godt tøy fra Norge.

Ettersom det i dag ikke er mulig å absorbere den innsamlede mengden tekstiler i det Norske bruktmarkedet, eksporteres 97% av de brukte tekstilene til utlandet. Kun 3% av tekstilene blir igjen i Norge for gjenbruk, gjenvinning eller forbrenning. Sortering utenfor Norge skjer i EU-land med pålitelige avfallshåndteringssystemer og kan derfor antas å bli håndtert på en sikker måte.

Prisen på “original” som er usorterte tekstiler som selges til sorteringsentralene i EU-land har sunket mellom 30-40% de siden 2015 på grunn av den synkende kvaliteten på original. Dette setter tekstilinnsamlere i økonomisk fare ettersom ikke-gjenbrukbare tekstiler svekker livsgrunnlaget for organisasjonene.

Seperat innsamling kan være løsningen

Brukbare tekstiler bør innsamles separat fra ikke-brukbare tekstiler. Det vil heve kvaliteten på de innsamlede tekstilene, og sørge for at tekstilavfallet blir behandlet på Norske gjenvinning og forbrenningsanlegg, som også vil være mer miljøvennlig enn å transportere dette til andre land i EU. Økonomisk støtte fra myndigheter eller tekstilprodusenter kan også være et tiltak dersom innsamlingen skal få tilstrekkelig økonomisk bærekraft i følge studien.

Her er det også viktig at produsentene tar sin del av ansvaret. Et hovedproblem er imidlertid at det i dag ikke finnes teknologi som gjør at produsentene kan nyttiggjøre seg resirkulerte fibre fra brukt tøy og tekstiler. Det finnes heller ikke noen produsentansvarslov for de store kleskjedene.

UFF kjenner seg godt igjen i denne undersøkelsen, og kan bekrefte at de stadige økende mengdene tekstilavfall er en stor utfordring. Majoriteten av innsamlingsaktører i Norge er veldedige organisasjoner som genererer midler til humanitært arbeid og bistand til U-land, og har derfor en svært verdifull omsetning. I UFF går 100% av overskuddet til gode formål. Omlag 2 millioner fra overskuddet til å støtte barn og ungdoms idrettslag i gjennom idrettens tekstilinnsamling, og resten (31,5 millioner i 2019) til utdanning og utviklingsprosjekter i Afrika og Asia der mange tusen mennesker er avhengig av midlene som genereres fra UFFs innsamling og butikker i Norge.

Frem til myndighetene og produsentene har løst sine deler av ansvaret, vil UFF oppfordre folk til å handle mer brukt tøy om de ønsker fornyelse av garderoben, levere det gode tøyet i innsamlingscontainrere, reparere det tøyet de har og prøve så godt de kan å orientere seg i hvilke tøy og tekstilprodukter som har lang levetid.